Dokumentavgift ved boligkjøp: Hva du må vite

Hva er dokumentavgift?

Når du kjøper en selveierbolig, må eierskiftet registreres hos Kartverket. Ved denne registreringen – kalt tinglysing av skjøte – krever staten 2,5% av kjøpesummen i avgift. Dette er dokumentavgiften.

Avgiften er en ren inntektskilde for staten og har ingen kobling til noen bestemt tjeneste. Den går rett i statskassen, og har gjort det i over 300 år. Dokumentavgiften er faktisk en av de eldste og mest stabile avgiftene vi har i Norge.

Hvor mye må du betale?

Dokumentavgiften er 2,5% av eiendommens markedsverdi, som i praksis vil si kjøpesummen. For en bolig til 5 millioner kroner betaler du altså 125 000 kroner i dokumentavgift. I tillegg kommer tinglysingsgebyr på rundt 1 300 kroner.

Det er alltid kjøper som betaler dokumentavgiften. Dette er fast praksis i Norge og står vanligvis spesifisert i kjøpekontrakten. Avgiften trekkes fra kjøpesummen ved oppgjør, og megler eller oppgjørsansvarlig håndterer overføringen til Kartverket.

Når slipper du dokumentavgift?

Den viktigste unntaket gjelder borettslagsleiligheter. Når du kjøper i borettslag, kjøper du teknisk sett en andel i laget – ikke selve eiendommen. Derfor slipper du dokumentavgiften helt, og betaler bare et lite tinglysingsgebyr på rundt 500 kroner. Dette kan spare deg for hundretusener av kroner sammenlignet med en tilsvarende selveier. Husk likevel at borettslag ofte har fellesgjeld som påvirker totalkostnaden.

Du slipper også dokumentavgift ved arv etter loven (ikke testament), ved overføring mellom ektefeller, og i visse tilfeller ved samlivsbrudd der dere har felles barn og har bodd sammen i eiendommen.

En enkel tommelfingerregel: Hvis du får skjøte, betaler du dokumentavgift. Hvis du får andelsbevis eller aksjer, slipper du.

Dokumentavgift ved nybygg

Ved kjøp av prosjekterte boliger – altså boliger som ikke er bygget ennå – beregnes dokumentavgiften kun av tomteverdien, ikke hele kjøpesummen. Kjøper du en nybyggleilighet til 6 millioner der tomteverdien er 1,5 millioner, betaler du bare 37 500 kroner i dokumentavgift – ikke 150 000. Dette er en betydelig forskjell som mange ikke er klar over.

Merk at dette kun gjelder hvis boligen ikke er ferdigstilt ved kjøpstidspunktet. Kjøper du en ferdig nybyggbolig fra utbygger, beregnes avgiften av hele kjøpesummen.

Slik påvirker dokumentavgiften budsjettet

Dokumentavgiften kan ikke lånes – den må dekkes av egenkapitalen din. Dette betyr at du trenger mer egenkapital enn bare de 10 prosentene banken krever (fra 2025). Se vår oversikt over alle omkostninger for å planlegge budsjettet.

Ta en bolig til 4 millioner som eksempel: Bankens egenkapitalkrav på 10% utgjør 400 000 kroner. Men dokumentavgiften på 2,5% legger til ytterligere 100 000 kroner. Du trenger altså 500 000 kroner i egenkapital, ikke 400 000. Mange førstegangskjøpere oppdager dette for sent i prosessen.

Derfor bør du alltid legge til 2,5% når du beregner hva en bolig egentlig koster. En bolig med prisantydning på 4 millioner koster i realiteten 4,1 millioner når dokumentavgiften er inkludert.

Vanlige spørsmål

Får førstegangskjøpere rabatt? Nei, det finnes ingen rabattordning. Alle betaler samme sats på 2,5%, uavhengig av om det er første eller tiende boligkjøp.

Kan jeg forhandle bort dokumentavgiften? Avgiften er lovpålagt og kan ikke forhandles bort. Du kan teoretisk forhandle med selger om at de skal dekke den, men dette er svært uvanlig i praksis.

Er dokumentavgiften fradragsberettiget? Nei, den gir ikke skattefradrag. Den regnes heller ikke som en del av kostprisen ved senere salg.

Sammenligning med andre land

Norge har relativt høy dokumentavgift sammenlignet med nabolandene. Sverige har 1,5% for privatpersoner, Danmark har 0,6% pluss et fast gebyr, og Finland ligger på 2%. Storbritannia har en progressiv skala fra 0 til 12% avhengig av kjøpesum.

Få oversikt over alle kostnader

Usikker på hva boligen egentlig koster? Analyser salgsoppgaven med Visning.ai og få oversikt over kjøpesum, fellesgjeld, og eventuelle risikoer i tilstandsrapporten.