Radon i bolig: Måling, grenseverdier og tiltak

Publisert 1. desember 2025

Radon er en usynlig gass som kan gi lungekreft. Lær om radonmåling, grenseverdier, og hva du kan gjøre hvis nivået er for høyt i boligen du vurderer å kjøpe.

Radon er den nest vanligste årsaken til lungekreft i Norge, etter røyking. Rundt 300 mennesker dør av radonrelatert lungekreft hvert år. Likevel vet mange boligkjøpere lite om denne usynlige gassen – og enda færre sjekker om boligen de vurderer har et radonnivå de burde bekymre seg for.

Hva er radon?

Radon er en radioaktiv gass som dannes når uran i berggrunnen brytes ned. Den er usynlig, luktfri og smakløs, så du kan ikke merke den uten å måle. Gassen finnes naturlig overalt i Norge, men konsentrasjonen varierer betydelig mellom ulike områder og mellom boliger i samme nabolag.

Problemet oppstår når radon siver inn i boliger gjennom sprekker og åpninger i grunnmuren og samler seg opp inne. Når du puster inn radonholdig luft over lang tid, avgir gassen radioaktiv stråling i lungene. Dette øker risikoen for lungekreft – spesielt kombinert med røyking.

Grenseverdier

Den norske anbefalingen er at radonnivået bør ligge under 100 becquerel per kubikkmeter (Bq/m³). Tiltaksgrensen ligger på 200 Bq/m³ – over dette nivået anbefales det å gjøre noe med det. WHO anbefaler faktisk en lavere grense på 100 Bq/m³, så den norske tiltaksgrensen er relativt romslig.

NivåVurdering
Under 100 Bq/m³Ingen grunn til bekymring
100–200 Bq/m³Akseptabelt, men enkle tiltak kan vurderes
Over 200 Bq/m³Tiltak bør iverksettes

Nybygg etter 2010 skal ifølge byggforskriften ha radonsperre mot grunnen og et radonnivå under 200 Bq/m³.

Radon i tilstandsrapporten

Takstmannen vurderer radonrisiko, men måler den ikke selv. Det tilstandsrapporten forteller deg er om det finnes tidligere radonmålinger, hvor gamle de er, og om boligen har radonsperre. Hvis ingen måling er gjort, kan takstmannen ikke gi TG0 – selv om området statistisk har lav radonrisiko. TG2 brukes hvis måling viser verdier over tiltaksgrensen eller det er mistanke om høye verdier.

Det viktige poenget er at tilstandsrapporten ikke kan gi deg sikker informasjon om radonnivået. Eneste måten å vite er å faktisk måle.

Hvordan måler man radon?

Den mest pålitelige metoden er langtidsmåling med sporfilmdetektorer. Du plasserer to små detektorer i boligen – gjerne i soverom og i laveste oppholdsrom – i minst to måneder, helst i fyringssesongen fra oktober til april når vinduene er lukket mer enn om sommeren. Etterpå sender du detektorene inn for analyse og får et gjennomsnittlig radonnivå.

Prisen for sporfilmdetektorer ligger på 400–800 kroner inkludert analyse. Du kan bestille dem på nettet og gjøre målingen selv.

Korttidsmåling med elektronisk måler gir raskere svar (dager i stedet for måneder), men er mindre pålitelig fordi radonnivået varierer mye fra dag til dag. Slike målinger koster typisk 1 500–3 000 kroner.

Ved boligkjøp

Når du vurderer en bolig, bør du sjekke om det finnes en radonmåling og hvor gammel den er. En måling fra ti år tilbake gir usikker informasjon – radonnivået kan ha endret seg. Sjekk også om boligen ligger i et radonutsatt område ved å søke opp adressen på Direktoratet for strålevern (DSA) sin nettside.

Manglende radonmåling betyr ukjent risiko. Du kan bruke dette som argument i forhandlinger, eller du kan legge inn i budsjettet at du må gjøre en måling og eventuelt tiltak etter overtakelse.

Nivåer under 100 Bq/m³ gir ingen grunn til bekymring. Nivåer mellom 100 og 200 er akseptable, men du kan vurdere enkel tiltak som bedre ventilasjon. Over 200 bør du regne med å iverksette tiltak, og du bør inkludere kostnadene i vurderingen av hva du er villig til å betale for boligen.

Tiltak som fungerer

Den mest effektive løsningen er en radonbrønn. Et hull bores i gulvet og en vifte suger ut radonholdig luft fra grunnen under boligen. Dette reduserer radonnivået med 70–90 prosent og koster typisk 15 000–50 000 kroner avhengig av grunnforholdene.

Andre muligheter inkluderer tetting av sprekker i grunnmuren (5 000–20 000 kr), installasjon av radonmembran ved oppussing (10 000–30 000 kr), eller forbedret ventilasjon (varierer stort). Tetting og ventilasjon har mer variabel effekt enn radonbrønn, men kan være gode førstevalg for moderate nivåer.

TiltakTypisk kostnadForventet effekt
Tetting av sprekker5 000–20 000 kr20–50% reduksjon
Forbedret ventilasjon5 000–50 000 kr30–50% reduksjon
Radonbrønn15 000–50 000 kr70–90% reduksjon

Vanlige spørsmål

Forsvinner radon hvis jeg lufter? Lufting hjelper midlertidig ved å fortynne konsentrasjonen, men gir ikke varig løsning. Radon vil fortsette å sive inn fra grunnen.

Må selger opplyse om radon? Ja, selger har plikt til å opplyse om kjente radonmålinger. Tilbakeholdt informasjon kan gi grunnlag for reklamasjon.

Påvirker radon boligens verdi? Høye radonverdier kan påvirke verdien negativt, men boliger med dokumenterte tiltak og lavt nivå selges normalt uten problemer.


Få oversikt over radon og andre risikoer

Analyser salgsoppgaven med Visning.ai og se hva tilstandsrapporten sier om radon, sammen med andre potensielle risikoer du bør kjenne til før du byr.

På boligjakt?

Lim inn Finn-koden og få en gratis AI-analyse av salgsoppgaven – med risikoer, kostnadsestimater og spørsmål til visningen.

Prøv gratis